Alta Via 2 Ultimate Guide — Etapper, Hytter og Ruter
Din komplette ressurs for fotturer på Alta Via 2 — etapper, hytter, beste sesong, vanskelighetsgrad, ferrata-seksjoner, logistikk og sikkerhetstips for en trygg reise i Dolomittene.

Hurtigkoblinger
Visste du at Alta Via 2 krysser over 160 kilometer med høyfjells-Dolomittterreng, og forbinder Puez–Odle, Sella, Marmolada, Pale di San Martino, og Bellunesi fjellkjeder — alt på en enkelt sammenhengende tur?
Denne ruten er en av Dolomittenes mest krevende, tekniske og naturskjønne langdistanseturer, som kombinerer eksponerte pass, røffe kalksteinsplatåer, og noen av regionens mest ikoniske alpine landskap.

Det er ingen tilfeldighet at Alta Via 2 ofte beskrives som den “klassiske alpine ruten” i Dolomittene — krevende nok for erfarne turgåere, belønnende nok til å rettferdiggjøre hvert steg.
Denne guiden gir deg en klar, praktisk oversikt over alt du trenger før du trår ut på stien, inkludert:
og mye mer...
Bruk denne guiden som ditt utgangspunkt for å planlegge en trygg, godt forberedt og minneverdig Alta Via 2-tur.

Hva er Alta Via 2?
Total distanse: ~160 km
Total høydeforskjell: ~11 000 opp og 11 000 ned
Typisk varighet: 13–14 dager
Antall etapper: 13 vandredager + ankomst/avreisedager
Høyeste punkter: Forcella della Piza (2 534 m), Léch dl Dragon-platået (2 680 m), Passo delle Farangole (2 812 m)
Tekniske seksjoner: Korte via ferrata eller faste kabelpassasjer
Vanskelighetsgrad: Krevende — vedvarende høyde, eksponert terreng, variabelt vær
Beste sesong: Slutten av juni til midten av september
Alta Via 2 Kart
Hvorfor gå på Alta Via 2?
Alta Via 2 er en 13–14-dagers høyde sti som krysser de sentrale og sørlige Dolomittene fra Bressanone til Feltre.
Ruten følger en stort sett kontinuerlig rygglinje, som forbinder store massiver som Puez–Odle, Sella, Marmolada, Pale di San Martino, og Bellunesi.
Terrenget er konsekvent bratt, steinete og utsatt, med flere seksjoner som krever sikkert fotfeste og sporadisk bruk av faste kabler. Alta Via 2 er kjent for sin konsekvent robuste profil. Etapper inkluderer ofte bratte oppstigninger, smale hyller, løs stein og sporadiske korte via ferrata eller faste kabelpassasjer.

Været spiller en betydelig rolle i høyden, og flere seksjoner ligger over 2 000–2 500 meter i lengre perioder, noe som krever godt skjønn og solide fjellferdigheter. Dette gjør ruten ideell for turgåere som er komfortable med utfordrende alpine terreng og som ser etter et mer teknisk flerdagers eventyr i Dolomittene.
Trenger du et ferrata-sett?

Når et ferrata-sett er nyttig
Passo delle Farangole (Dag 9): den mest utsatte seksjonen; et nyttig sikkerhetsverktøy for mindre selvsikre turgåere.
Tidlig sesongforhold: snøflekker eller isplater kan øke risikoen på ellers moderate kabler.
Vått vær: kalkstein blir ekstremt glatt etter stormer, noe som gjør klippet beskyttelse betryggende.
Når et ferrata-sett er valgfritt
Erfarne turgåere som er komfortable på bratt, steinete underlag og har god balanse på løs stein.
Tørre, stabile værvinduer der kabelseksjoner fungerer mer som håndtak enn sikkerhetsfunksjoner.
Puez–Odle og Pisciadù-segmenter, som er korte og håndterbare for selvsikre turgåere uten utstyr.
Et komplett ferrata-sett legger vekt, så turgåere bør balansere sikkerhet med effektivitet. De som er kjent med utsatt terreng vil fullføre AV2 uten det, mens andre kan sette pris på den psykologiske og praktiske sikkerheten ved å klippe seg inn i kablene på nøkkelpunkter.
Via Ferrata-seksjoner på veien
Alta Via 2 inkluderer et lite antall korte, men utsatte kabelbeskyttede passasjer. Disse er ikke fullstendige via ferrata-ruter, men de krever sikkert fotfeste, komfort med høyde og oppmerksomhet på værforholdene.
Forcella della Roa (Puez–Odle, Dag 4) – Bratte kalksteinstrinn og korte faste kabler som markerer det første tekniske punktet på stien.
Val Setus-nedstigning (Sella / Pisciadù, Dag 5) – Løs stein og kabelassisterte plater på en bratt nedstigning mot Pisciadù-bassenget.
Passo delle Farangole (Pale di San Martino, Dag 9) – Den mest krevende seksjonen: utsatte hyller, skorsteiner og flere kabellengder.

Sesongforhold påvirker vanskelighetsgraden til disse passasjene. Tidlig sommer bringer ofte vedvarende snø i kløfter, mens ettermiddagsstormer i juli og august kan gjøre kalkstein ekstremt glatt. Turgåere bør vurdere værvinduene nøye, spesielt på dager som involverer utsatte traverser.
Det er begrensede alternativer rundt disse tekniske punktene. Selv om noen varianter unngår korte kabelsegmenter, finnes det ingen fullstendig omkjøring for standardruten over Farangole. Mindre erfarne turgåere kan foretrekke å bære et lett ferrata-sett for ekstra sikkerhet.
Ruteplanlegging er fortsatt essensiell. Start tidlig på dager som involverer høye pass, unngå kabelseksjoner under ustabilt vær, og forvent raske endringer når du er over 2 000–2 500 meter. Hytter langs ruten gir pålitelig råd om forholdene hver morgen.
Alta Via 2 vs Alta Via 1
Alta Via 2 og Alta Via 1 følger lignende nord-sør-linjer gjennom Dolomittene, men deres karakter er betydelig forskjellig. De viktigste forskjellene involverer terreng, eksponering og nivået av alpine erfaring som kreves.
Aspekt | Alta Via 2 | Alta Via 1 |
|---|---|---|
Generell vanskelighetsgrad | Krevende | Moderat |
Terreng | Bratt, steinete, mer teknisk | Smoother, mer tilgivende stier |
Via ferrata / kabler | 3 kabelbeskyttede seksjoner | Ingen på standardruten |
Eksponeringsnivå | Høyere, flere smale hyller | Generelt lav |
Dagsheving | Mer vedvarende klatringer | Mer jevn pacing |
Etappekonsistens | Stor variasjon mellom dager | Mer ensartet vanskelighetsgrad |
Avsidesliggende | Mer isolert, færre utganger | Mer tilgjengelig gjennomgående |
Værfølsomhet | Høy — passene blir raskt farlige | Lavere, færre utsatte soner |
Best egnet for | Erfarne alpine turgåere | Fitte nybegynnere & mellomnivå |
Alta Via 2 er det mer robuste og tekniske alternativet, ideelt for turgåere som er komfortable på utsatt, høyde terreng. Alta Via 1 forblir den mer tilgjengelige langdistanse traversen, og tilbyr en klassisk Dolomittene-opplevelse med færre tekniske krav.
Når skal man gå?

Alta Via 2 er en høyde rute, og forholdene endres raskt gjennom sesongen. Den beste tiden å gå avhenger av snøforhold, tilgjengelighet av hytter, og din komfort på utsatt, teknisk terreng. Fordi ruten inkluderer bratte pass og kabelbeskyttede seksjoner, påvirker valg av riktig måned direkte sikkerhet og vanskelighetsgrad.
Sesonger i et blikk:
Vår (april–juni): Lavere stier tiner, men snø forblir over 2 200–2 400 m til slutten av juni. Temperaturene varierer fra 5–15°C, med kalde netter i høyden
Sommer (juli–september): Den hovedvandring sesongen med fullt åpne stier, lange dager og stabile morgener. Typiske temperaturer er 10–25°C, selv om ryggene kan falle under 5°C i stormer
Høst (september–oktober): Kaldere, rolige forhold med klar luft og tidlig sesongfarge. Dagtidstemperaturer varierer fra 5–18°C, med fryse netter vanlige over 2 000 m
Vinter (november–mars): Høye ruter er ikke vandrbare, med dyp snø, is og stengte hytter. Temperaturene varierer fra –10 til 5°C, ofte kaldere under stormer eller på utsatte pass
Høysesong: Sommer (slutten av juni til september)

Dette er det primære vinduet for å fullføre Alta Via 2. Innen slutten av juni begynner de fleste høye passene å bli klare, rifugi åpner, og ruten blir fullt tilgjengelig. Juli og august tilbyr det mest forutsigbare været, selv om ettermiddagsstormer forblir vanlige.
Hvorfor sommer er ideell:
De fleste høye pass er snøfrie, inkludert Forcella della Roa, Val Setus, og Passo delle Farangole
Pålitelige hytteadgang langs alle etapper
Typiske temperaturer: 10°C–20°C ved 2 000–2 500 m
Lang dagslys timer for vedvarende hevedager
Beste generelle forhold for teknisk, utsatt terreng
Sommer gir det tryggeste og mest fleksible miljøet for å fullføre hele AV2-ruten.
Høst (september til tidlig oktober)

Tidlig høst er en av de mest naturskjønne tidene å gå. Temperaturene avkjøles, synligheten forbedres, og folkemengdene blir betydelig tynnere. Imidlertid kan høye pass se tidlig snø, og hytter begynner å stenge fra slutten av september.
Hvorfor høst fungerer godt:
Kaldere vær ideelt for lange oppstigninger
Færre turgåere og roligere stier
Klar, frisk luft forbedrer synligheten på høye rygger
Typiske temperaturer: 5°C–15°C i høyden, med netter som faller nær eller under frysepunktet
Sjekk hytte stengningsdatoer nøye; flere rifugi stenger innen slutten av september, noe som begrenser fleksibiliteten i reiseruten.
Vår (mai til slutten av juni)

Vår er generelt ikke egnet for Alta Via 2. Høye pass forblir snødekte, kabelbeskyttede seksjoner blir farlige, og mange hytter forblir stengt. Lavere daler åpner tidligere, men den viktigste AV2-korridoren forblir blokkert langt inn i juni.
Hvorfor vår er begrenset for AV2:
Dyp snø vedvarer på bratte pass og kløfter
Hytter åpner først i midten–slutten av juni
Vått fjell, smeltevann og isplater øker risikoen
Typiske temperaturer: 5°C–18°C avhengig av høyde, med kalde morgener og høy sannsynlighet for snø over 2 000 m
Vår er ideell for dalvandringer, men ikke for det tekniske terrenget på AV2.
Vinter (november til april)

Alta Via 2 er ikke vandrbar om vinteren. Snø, is, stengte hytter, snøskredfare og ekstrem eksponering gjør ruten usikker og logistisk umulig. Vinteren er forbeholdt ski og sneskoing i lavere daler.
Hvorfor vinter ikke er egnet:
Alle høye pass er snødekte eller utsatt for snøskred
Ekstremt vær og veldig korte dagslys timer
Typiske temperaturer: –10°C til +5°C i høyden, med kraftig vindkjøling
Ingen hytteadgang langs ruten
Vinteren i Dolomittene er vakker, men den er ikke kompatibel med Alta Via 2. Sjekk ut vårt ski-tilbud i Dolomittene i stedet!
Holde seg oppdatert om været
Været i Dolomittene endrer seg raskt, spesielt over 2 000 meter. Selv i høysesongen kan ettermiddagsstormer utvikle seg plutselig og gjøre utsatte kabelseksjoner farlige. Start tidlig hver dag og sjekk værmeldingen før du forplikter deg til lange etapper.

Pålitelige værressurser:
Vær Sør-Tyrol (offisiell meteorologisk tjeneste)
Fjellspecifikke værmeldinger for Dolomittene
Dagsoppdateringer fra din neste rifugi før avreise
Vil du vite mer om været i Dolomittene generelt? Konsulter vår guide om vandring i Dolomittene!
Hvor å bo: Rifugier på veien

Fordi AV2 krysser flere isolerte massiver, er reservasjoner essensielle—spesielt fra juli til slutten av august. Mange hytter blir booket flere uker i forveien, og et depositum kreves ofte i høysesongen.
Beste hytter langs stien

Rifugio Plose
Bygget på de brede alpine skråningene av Monte Plose, ligger denne hytten over Bressanone ved den nordlige inngangen til Alta Via 2. Området har lenge vært en sommerbeite for lokale ladinske samfunn, og rester av tradisjonelle strukturer pryder fortsatt engene rundt hytten. Den hevede posisjonen gir tidlige panoramautsikter mot Odle- og Puez-massivene, og gir den første klare introduksjonen til Dolomittenes lagdelte kalksteinsformasjoner. Som det første stoppet på ruten markerer det en naturlig overgang fra kulturelle dallandskap til ekte høy-alpine terreng.

Rifugio Genova
Opprinnelig bygget på slutten av 1800-tallet av den tyske alpine klubben, ligger Rifugio Genova i et veikryss mellom Val di Funes, Longiarù og Odle-massivet. Dens beliggenhet under Passo Poma og den ikoniske Sass de Putia gjorde den historisk viktig for gjetere og tidlige fjellklatrere som navigerte mellom ladinske daler. Det omkringliggende landskapet skifter fra gresskledde skråninger til brattere kalksteinsvegger, noe som signaliserer den økende røffheten i de nordlige AV2-seksjonene. I dag forblir hytta et strategisk utgangspunkt før man krysser det utsatte Puez-platået.

Rifugio Puez
Bygget på 1880-tallet og senere utvidet, ligger Rifugio Puez i hjertet av Puez-platået, et område kjent for sine tekstbokeksempler på dolomittlagdeling som brukes i geologiske studier over hele Europa. Det øde landskapet rundt hytta reflekterer millioner av års erosjon, og danner store steinras og flate kalksteinterrasser som er unike for denne regionen. Den isolerte beliggenheten—langt fra skoger, byer og fluktveier—fremhever villmarkskarakteren til de tidlige AV2-stadiene. Tilfluktsstedet gir nødvendig ly i et miljø der værforholdene kan endre seg raskt over de åpne høylandene.

Rifugio Volpi al Mulaz
Oppkalt etter den italienske alpineklubbens pioner Giovanni Volpi, ligger hytta under de vertikale spirene til Pale di San Martino, en av de eldste geologiske formasjonene i Dolomittene. Historisk sett fungerte de omkringliggende rygger som naturlige grenser mellom venetianske og tyrolske territorier, og mange av muldyrene i området følger disse gamle grenseveiene. De steinete bassengene og de skarpe toppene rundt hytta reflekterer millioner av år med heving og erosjon, og skaper et av de mest dramatiske segmentene av Alta Via 2. Dens nærhet til Passo delle Farangole gjør den til en viktig base før man tar fatt på de eksponerte høypassene.

Rifugio Boz
Plassert dypt inne i Bellunesi-fjellene, ligger Rifugio Boz i et område som en gang ble brukt av lokale gjetere og tømmerhuggere som navigerte mellom avsides prealpine daler. Det omkringliggende terrenget markerer den geologiske overgangen fra det høye dolomittkalksteinen til de mildere foten som fører mot Veneto, noe som gir området en distinkt blanding av robuste fjellformasjoner og skogkledde skråninger. Hytta ligger nær gamle krigs- og handelsveier som historisk har knyttet isolerte landsbyer over de sørlige fjellene. Som en av de siste høyfjellsrefugene på AV2, introduserer den roligere landskap før nedstigningen mot Feltre.

Rifugio Pisciadù
Bygget nær den turkise innsjøen Pisciadù på tidlig 1900-tallet, står dette tilfluktsstedet under de tårnende klippene i Sella-gruppen, et massif som en gang ble formet av gamle korallrev i triasperioden. Tilnærmingen via Val Setus følger historiske handelsveier som knyttet ladinske daler med Fassa-regionen før moderne veier eksisterte. Den høye, lukkede sirkelen av stein gir dramatiske utsikter og markerer starten på det mest teknisk krevende AV2-terrenget. Hytens plassering ved krysset av klatreruter og høydeoverganger gjør den til et viktig landemerke i de sentrale Dolomittene.
Når åpner fjellhyttene?
De fleste rifugi langs Alta Via 2 opererer fra midten av juni til slutten av september, avhengig av snøforholdene
Høyere hytter (over 2 300–2 500 m) åpner ofte senere i juni og kan stenge tidligere i september
Store snøfall sent på våren kan forsinke åpningstidene på Puez-, Sella- og Pale di San Martino-delene
Tidlige høststormer kan noen ganger utløse tidlige stengninger for hytter i de sørlige Bellunesi-fjellene
Eksakte dager varierer fra hytte til hytte, så det er viktig å sjekke gjeldende sesongplaner når man planlegger
Topphøydepunkter på AV2
Alta Via 2 krysser noen av de mest slående landskapene i Dolomittene, fra høye platåer til isbreutsiktspunkter og avsidesliggende kalksteinsmassiver. Disse høydepunktene fanger variasjonen og karakteren til ruten.

Puez–Odle naturpark
Dette verneområdet ligger mellom Val Gardena og Val di Funes, definert av de skarpe Odle-toppene og det åpne Puez-platået som danner en naturlig høy korridor. Tradisjonelle ladinske stier knyttet en gang de omkringliggende dalene gjennom disse engene og saddlene. I dag markerer områdets blanding av smale pass og brede høyder det første store landskapskiftet på Alta Via 2. Dets hevede terreng opplever ofte raske værforandringer som påvirker daglige rutevalg.

Pisciadù-sjøen
Plassert i et isbrebasseng under Sella-gruppen, ligger innsjøen Pisciadù langs historiske ruter som forbinder de ladinske dalene Badia og Fassa. Klippekransen som omgir innsjøen skaper et naturlig pausepunkt etter den krevende oppstigningen gjennom Val Setus. Dens beliggenhet markerer begynnelsen på AV2s mer tekniske sentrale terreng. Innsjøens høyde gir klare utsikter over de høye terrassene som fører mot Marmolada.

Marmolada-breen
Marmolada-massivet utgjør den høyeste delen av Dolomittene og har historisk knyttet Fassa og Belluno sammen gjennom høye saddler brukt til handel og sesongmessig bevegelse. Krigsruter og tidlige klatreruter preger fortsatt noen av de øvre skråningene. Fra Alta Via 2 fungerer massivet som en viktig geografisk skillelinje mellom de nordlige og sørlige Dolomitt-gruppene. Dens fremtredende posisjon hjelper turgåere med å orientere seg under lange ryggtraverser.

Pale di San Martino alpine vegger
Denne høye platåene og klippene reiser seg over Primiero- og Fassa-dalene, som en gang ble brukt av gjetere og lokale handelsfolk som krysset mellom avsidesliggende fjellbygder. De brede steinmarkene og eksponerte rygger gir dette området en distinkt sørlig Dolomitt-karakter. Det utgjør en av de mest isolerte og krevende strekningene av Alta Via 2. Værutsatthet og lange avstander mellom dalutganger definerer reiseopplevelsen her.

Sella-massivet
Sella ligger i skjæringspunktet mellom fire ladinske daler, som lenge ble nådd via høye pass som Gardena, Sella og Pordoi som knyttet handel og kulturell utveksling. De bratte kløftene og de hevede terrassene danner en sentral barriere mellom Badia, Fassa og Fodom. På Alta Via 2 markerer massivet en av ruten mest krevende overganger. Det høye terrenget gir brede utsiktspunkter over de sentrale Dolomittene.

Bellunesi nasjonalpark
Beläget på den södra kanten av Dolomiterna, kombinerar denne parken bratte kalksteinspass med skogkledde daler som historisk har blitt formet av beite- og skogsveier. Gamle forbindelser mellom Feltre, Agordo og nærliggende bygder påvirker fortsatt stinettet. Det roligere terrenget står i kontrast til de mer dramatiske nordlige gruppene langs AV2. Den gradvise overgangen mot prealpine landskap markerer den siste overgangen før nedstigningen til Feltre.
Vår anbefalte Alta Via 2 reiserute
Denne 14-dagers reiseruten følger den klassiske Alta Via 2-linjen fra Bressanone til Feltre, med hytteavstand og daglig høyde som gjør at ruten føles krevende, men håndterbar for spreke turgåere. Avstander og høyder er omtrentlige og kan variere noe avhengig av nøyaktige hytteplasseringer og valgte varianter.
Dag 1 – Ankomst i Bressanone
Sett deg inn i Bressanone, en historisk by ved den nordlige inngangen til Alta Via 2. Bruk ettermiddagen til å utforske det gamle sentrum, sjekke utstyret og kjøpe inn de siste forsyningene før du drar inn i fjellene.
Dag 2 – Bressanone → Rifugio Plose
Stien stiger fra dalen mot St. Andrea, og fortsetter deretter oppover skråningene av Plose. Du kan forkorte oppstigningen ved å bruke taubanen, eller gå hele veien for en solid første dag. Når du får høyde, åpner utsikten seg over Eisack-dalen og de nordlige Dolomittene.
Avstand: ~7 km
Høyde: +900 m
Terreng: Skogsstier, gårdsveier, deretter åpne alpine enger

Dag 3 – Rifugio Plose → Rifugio Genova
Fra Plose-kammen går ruten mot Rodella-passet og foten av Sass de Putia. En jevn stigning fører til Forcella della Pütia, etterfulgt av en tverr og mild nedstigning til det panoramiske bassenget rundt Rifugio Genova.
Avstand: ~13 km
Høyde: +550 m / –700 m
Terreng: Ujevn alpine stier, steinete seksjoner, korte bratte stigninger
Dag 4 – Rifugio Genova → Rifugio Puez
Dagen starter på lett terreng før stien svinger sørover langs skråningene av Puez–Odle-gruppen. En stigning til Furcia de Medalges og deretter til Forcella della Roa tar deg inn på mer teknisk grunn med korte kabelbeskyttede seksjoner. Ruten krysser deretter platået mot Rifugio Puez.
Avstand: ~10 km
Høyde: +750 m / –580 m
Terreng: Steinete pass, smale tverrsnitt, korte faste kabler, høyt platå

Dag 5 – Rifugio Puez → Rifugio Pisciadù
Du krysser det åpne Puez-platået og går ned mot Passo Gardena, forbi Lech de Crespeina og bratte steinras. Fra passet fører en brattere stigning på steinete grunn inn i bassenget av Rifugio Pisciadù, som ligger over en liten innsjø.
Avstand: ~10 km
Høyde: +750 m / –630 m
Terreng: Høyt platå, bratte steinete stigninger og nedstigninger, kabelassisterte seksjoner
Dag 6 – Rifugio Pisciadù → Rifugio Castiglioni Marmolada
Ruten krysser Sella-massivet, krysser Altiplano del Sella og passerer nær Piz Boè før den går ned mot Passo Pordoi. En lang kontur på Viel dal Pan-stien gir kontinuerlige utsikter til Marmolada og fører til hytta nær innsjøen Fedaia.
Avstand: ~16 km
Høyde: +1,000 m / –1,600 m
Terreng: Steinete platåer, valgfrie toppavstikkere, lang nedstigning på grus og sti

Dag 7 – Rifugio Castiglioni Marmolada → Passo San Pellegrino
En lang etappe starter med en nedstigning mot Malga Ciapela, med mulighet for å forkorte veistrekningen med buss. Derfra stiger ruten gjennom skog og åpne beitemarker mot Forcella Rossa og San Pellegrino-området, med brede utsikter til Marmolada og de omkringliggende fjellene.
Avstand: ~21 km
Høyde: +1,100 m / –1,250 m
Terreng: Blandede asfalterte tilnærminger, skogsstier og vedvarende alpine stigninger/nedstigninger
Dag 8 – Passo San Pellegrino → Rifugio Volpi al Mulaz
Stien stiger gjennom gresskledde skråninger til høye beitemarker nær "De høye sigøynernes" enger, deretter krysser den mot Veneggia-passet. En serie rygger og korte stigninger fører inn i hjertet av Pale di San Martino, og avslutter ved den spektakulært plasserte Rifugio Volpi al Mulaz.
Avstand: ~13 km
Høyde: +1,100 m / –460 m
Terreng: Gressete og steinete stier, bratte stigninger, noen kabelbeskyttede seksjoner

Dag 9 – Rifugio Volpi al Mulaz → Rifugio Rosetta
En bratt oppstigning til Mulaz-passet og videre til Passo delle Farangole gjør dette til en av de mest tekniske dagene på AV2, med flere eksponerte, kabelutstyrte passasjer. Etter å ha krysset høydepunktet, går ruten ned gjennom den dramatiske Val delle Comelle og avslutter med en siste stigning til Rifugio Rosetta.
Avstand: ~7 km
Høyde: +750 m / –750 m
Terreng: Bratt steinras, chimneys, eksponerte hyller, deretter lang nedstigning på steinete terreng
Dag 10 – Rifugio Rosetta → Rifugio Treviso
Dagen begynner med en nedstigning til Val di Roda, etterfulgt av en stigning til Col delle Fede og et kryss med en kabelutstyrt sti mot Passo di Ball. Derfra passerer ruten nær Rifugio Pradidali og fortsetter over Passo delle Lede før en lang nedstigning til Canali-dalen og Rifugio Treviso.
Avstand: ~13 km
Høyde: +800 m / –1,800 m
Terreng: Steinete stier, stiger og kabler på steder, deretter lang skogsnedstigning

Dag 11 – Rifugio Treviso → Rifugio Cereda
En roligere etappe fører sørover gjennom sparsom skog og åpne skråninger, og stiger gradvis mot Forcella d’Oltro. Etter passet fører en vedvarende nedstigning tilbake til trelinjen og avslutter ved Passo Cereda.
Avstand: ~8 km
Høyde: +700 m / –1,000 m
Terreng: Skogsstier, jevn stigning til en gresskledd pass, lang nedstigning på blandet sti
Dag 12 – Rifugio Cereda → Rifugio Boz
Ruten følger en mindre vei mot Padretermo, deretter svinger den inn i en kløft og stiger jevnt til Comedon-passet. Etter å ha falt til Piano della Regina, fortsetter den via Bivacco Feltre–Bodo og under veggene til Sass de Mura før den når Rifugio Boz.
Avstand: ~13 km
Høyde: +1,250 m / –900 m
Terreng: Bratt kløftsti, smale tverrsnitt, avsides høye beitemarker og rygger

Dag 13 – Rifugio Boz → Croce d’Aune / Feltre
Den siste fjelletappen krysser Passo Finestra og rullende terreng over Feltrino-dalen, forbi landemerker som Piazza del Diavolo og Rifugio Dal Piaz. En lang nedstigning fører til Passo Croce d’Aune, hvor du kan ta buss eller transport ned til Feltre.
Avstand: ~19 km
Høyde: +900 m / –1,600 m
Terreng: Høye balkongstier, blandet skog, og en lang siste nedstigning på sti og vei
Dag 14 – Avreise fra Feltre
Bruk morgenen til å utforske Feltres historiske sentrum, med sine renessansepalasser og utsikt fra høyden over dalen. Avhengig av videre reiseplaner, kan du ta tog eller privat transport til Venezia, Innsbruck eller andre regionale knutepunkter.
Opplev denne reiseruten på vår tur:
Hvorfor denne turen?
Denne reiseruten følger den klassiske 14-dagers strukturen, som balanserer utfordrende høyder med praktisk hytteplassering og sikker timing over de tekniske passene. Den unngår unødvendige varianter samtidig som den beholder de mest naturskjønne og karakterdefinerende delene av AV2-ruten.
Pacingen tillater jevn fremgang over fem store Dolomittgrupper uten å overbelaste noen enkelt dag, noe som gjør reisen krevende, men oppnåelig for spreke turgåere.
Hvem er det for?

Alta Via 2 passer for turgåere med solid alpin erfaring som føler seg komfortable på bratte, steinete områder og kabelbeskyttede pass. Dagshevingene er vedvarende, og flere etapper involverer smale hyller, løse steinras og korte via ferrata-segmenter.
Det er ideelt for sterke, sikre turgåere som har fullført andre fler-dagers fjellruter og ønsker en mer teknisk traversering over Dolomittene.
Nord–Sør vs. Sør–Nord
De fleste turgåere velger å gå AV2 fra nord til sør. Her er hvorfor:
Den tradisjonelle retningen begynner i Bressanone og avsluttes i Feltre, noe som gir turgåere en gradvis oppvarming før de går inn i de mer tekniske seksjonene. Høyden bygger seg jevnt opp gjennom Puez–Odle og Sella-gruppene, som gir tid til å justere før det krevende terrenget i Pale di San Martino og de avsidesliggende Bellunesi.

Hva med omvendt?
Den omvendte retningen er mulig, men den belaster de bratteste og mest tekniske etappene, inkludert Passo delle Farangole og de lange klatringene rundt Mulaz. Dagslogistikken blir litt mindre intuitiv, og tidlig sesongsnø på sørlige pass kan komplisere de første dagene.
Vær, lys og psykologisk flyt
Nord–sør passer generelt bedre med sommerens værmønstre, og gir mer stabile morgener for høye pass og gunstig solforhold på nøkkeltraverser. Det tilbyr også en naturlig psykologisk progresjon: landskapet blir gradvis villere og mer dramatisk, som kulminerer i Pale di San Martino og Bellunesi før det går ned til Feltre.

Hva å pakke
Alta Via 2 er en høyde-hytte-rute, så pakking fokuserer på lette lag, værbeskyttelse, og essensielle sikkerhetsartikler i stedet for full campingutstyr. En godt optimalisert sekk vil gjøre lange klatringer og tekniske seksjoner betydelig mer håndterbare.
Kjerneklær
Fukttransporterende base-lag (kort- og langermet)
Mellomlag fleece eller lett isolert jakke for kjølige morgener og kvelder
Vanntett skalljakke og bukser med solid hette og tapede sømmer
Konvertible turbukser eller shorts pluss lette termiske tights for kaldere dager
Ekstra sokker (merino eller syntetisk, 3–4 par) og lette hansker + lue
Fottøy
Robuste tursko med god ankelstøtte og godt grep (B1/B1.5 kategori fungerer bra)
Lettere campingsko eller sandaler for hytter for å hvile føttene
Valgfritt: gamasjer for tidlig sesongsnø eller løse steinras

Teknisk & Sikkerhetsutstyr
Justerbare trekkingstaver for bratte opp- og nedstigninger
Hjelm (anbefalt for områder med steinras og kabelseksjoner)
Ferrata-sett og klatresele hvis du planlegger å feste deg til kabler på utsatte pass, ellers bør et sett med karabiner være tilstrekkelig
Hodelykt med ekstra batterier, liten førstehjelpspakke, og nødfilt
Hydrering, navigasjon & diverse
2–3 liter vannkapasitet (flasker eller drikkeblære)
Høykaloriske snacks for lange etapper mellom hyttene (også tilgjengelig på noen hytter)
Papirkart + kompass og/eller GPS-app med offline kart
Powerbank for å holde enhetene i gang mellom rifugiene
Solbeskyttelse: solbriller, caps, og høy-SPF solkrem
Lett soveposeforing
Ørepropper
Liten vaskepakke
Kontanter for betalinger
Vekt retningslinjer
For de fleste turgåere fungerer et mål på 8–10 kg total pakkvekt (uten vann) bra på Alta Via 2. Å holde seg innenfor dette området gjør lange klatringer og tekniske seksjoner håndterbare samtidig som man dekker alle sikkerhetsessensielle.
Prøv å unngå duplikatklær og tunge “bare i tilfelle” gjenstander. Prioriter allsidige lag som tørker raskt og kan kombineres for kaldere forhold. Hvis du velger å ta med et ferrata-sett og hjelm, se etter lette modeller og kompenser ved å trimme ikke-essensielt utstyr annet sted i sekken.
Mat, vann & påfyll

Mat- og vannplanlegging på Alta Via 2 er enkel, men høyere, avsidesliggende seksjoner krever oppmerksomhet. Hytte-tjenester dekker de fleste behov, men lange dager og utsatt terreng betyr at du bør håndtere hydrering og snacks nøye.
Måltider i fjellhyttene: Rifugi serverer middag, frokost, og ofte pakket lunsj. Middagene er typisk fler-retters alpine måltider; frokoster er enkle, men pålitelige. De fleste hytter aksepterer kostholdsjusteringer, men vegetariske alternativer varierer, så det er smart å sjekke på forhånd eller ta med supplerende varer.
Vann tilgjengelighet: Bær 2–3 liter kapasitet per dag. Vannkilder finnes ved hyttene og av og til ved daler eller bekker, men mange høye seksjoner — spesielt rundt Pisciadù, Sella og Pale di San Martino — tilbyr ingen påfyll i flere timer. Begynn alltid dagen med fulle flasker.
Lunsj & Snacks på stien: For lange etapper kan hyttene tilberede panini, frukt, og energirike varer. Det er lurt å pakke lette, høykaloriske snacks som nøtter, barer eller tørket frukt for bratte, kontinuerlige klatringer. Mange etapper har ingen fasiliteter underveis, så selvforsyning er nøkkelen.
Hvor å fylle på: Bressanone og Feltre er de eneste fullstendige påfyllingsbyene på standard AV2. Små butikker eller fasiliteter finnes nær Passo Pordoi og noen ganger ved San Pellegrino, men utvalget er begrenset. Planlegg å ta med flere dager med snacks og/eller stole på hyttene for hovedmåltider og snacks.

Navigering av Alta Via 2
Navigering av Alta Via 2 er generelt enkelt takket være godt etablerte, konsekvent merkede stier, men det alpine miljøet krever oppmerksomhet, forberedelse og pålitelige verktøy. Å forstå Dolomittenes stisystem og de spesifikke risikoene ved AV2 vil gjøre ruten betydelig tryggere og mer hyggelig.
Ruten er merket med røde og hvite CAI-striper, malt på steiner, trær og stolper. Disse merkene guider deg gjennom skoger, steinras, høye platåer og utsatte pass.
Røde & hvite merker: Det standard CAI-symbolet som brukes over Dolomittene. Stinummer (f.eks. “2”) vises ofte ved siden av stripene.
Stinummer: Alta Via 2 følger utpekte CAI-stier. Nummeret “2” vises på veikryss-skilt og malte veimerker langs ruten.
Stiskilt: Tre- eller metalskilt markerer store kryss og peker mot rifugi, pass og tilknyttede stier.
Alta Via 2 holder seg stort sett på klart definerte stier, men tåke, sen-sesong snø og steinete terreng kan gjøre merkene vanskelig å se. Av denne grunn er navigasjonsverktøy essensielle! Se vår Dolomitt turgåer guide for flere retningslinjer.

Sikkerhetstips for Alta Via 2
1. Været endrer seg raskt
Dolomittene er kjent for plutselige værskifter, spesielt midt på sommeren.
Ettermiddags tordenvær er vanlig fra juli til august
Temperaturene faller raskt over 2 000–2 500 m
Skyer og tåke kan redusere synligheten på Puez, Sella og Rosetta-platåene.
Kontroller alltid værmeldinger for Arabba, Cortina, Val Gardena eller Pale di San Martino.
Bær et vanntett lag selv på tilsynelatende stabile dager.

2. Tidlig sesongsnø er vanlig
Snøfelt kan forbli på bratte pass til slutten av juni, som påvirker:
Forcella della Roa
Val Setus
Passo delle Farangole
Høye traverser i Pale di San Martino
Hvis du går i juni → forvent snø, isete plater, og potensielt stengte eller endrede etapper.

3. Vær ærlig om vanskelighetsgraden
Alta Via 2 er krevende og inkluderer:
Løse steinras
Bratte opp- og nedstigninger
Smale balkongstier
Kabelbeskyttede seksjoner
Velg AV2 bare hvis du er komfortabel med eksponering og en hel dags alpin innsats.
4. Stiene er godt merkede — men ta med navigasjon
Merkene er utmerkede, men:
Tåke kan gjøre Puez og Rosetta platåene desorienterende
Steinsettinger og maling kan blande seg inn i blek kalkstein
Telefonbatterier tømmes raskere i høyden
Sørg for å laste ned alle GPX-ruter, og ta med en bærbar batteri og papirkart som backup.

5. Rifugi opererer sesongmessig
De fleste Alta Via 2 hytter åpner midten av juni til slutten av september.
Utenfor dette vinduet:
Ingen mat
Ingen vann
Ingen oppvarming
Ingen nødhus
Alle hytte-til-hytte reiseruter på AV2 må planlegges innen driftsesongen.
6. Kabelseksjoner krever selvtillit
Alta Via 2 inkluderer tre utsatte kabel-assisterte seksjoner:
Forcella della Roa
Val Setus
Passo delle Farangole
Hvis du ikke er trygg på bratt stein eller smale hyller, unngå dårlig vær og vurder å ta med et lett ferrata-sett eller i det minste et sett med karabiner for å feste deg til kablene.
7. Nødetater & kontakter

Hvis noe går galt, er det avgjørende å handle raskt og vite hvem man skal ringe.
Generelt nødnummer: 112 (EU-bredt)
Fjellredning (Aiut Alpin Dolomites): +39 0471 797171
Søk ly i den nærmeste hytten hvis stormer eller dårlig sikt utvikler seg.
8. Trenger du en guide?
En guide er nyttig hvis:
Du har begrenset alpin erfaring
Du går i juni eller tidlig oktober
Du ønsker å inkludere valgfrie via ferrata-seksjoner
Du foretrekker å overlate navigasjon og sikkerhetsbeslutninger til en profesjonell
Guider er ikke påkrevd for de fleste turgåere, men de kan betydelig redusere risiko og stress i blandede forhold.
Guidet vs. Selv-guidet

Alta Via 2 er en av Dolomittenes mer tekniske traverser, så valget mellom en guidet eller selv-guidet tur avhenger i stor grad av din alpine erfaring, selvtillit på utsatt terreng, og komfort med navigasjon og logistikk. Vi tilbyr både guidede turer og selv-guidede alternativer og hver gir en givende opplevelse — nøkkelen er å velge den som matcher ditt ferdighetsnivå.
Guidet
Hvem det er for
Turgåere med begrenset alpin erfaring
De som ikke er kjent med via ferrata-utstyr eller utsatt terreng
Turgåere tidlig i sesongen (juni) eller noen som er bekymret for snøforhold
Reisende som foretrekker å fokusere utelukkende på turen mens logistikk, sikkerhet og beslutningstaking håndteres av en profesjonell
Fordeler
Ekspertveiledning gjennom tekniske og utsatte seksjoner
Reelle beslutninger basert på vær og forhold
Økt sikkerhet på kabelbeskyttede pass og tidlig sesong snøfelt
Ingen navigasjonsstress; guiden håndterer rute-finning
Ulemper
Høyere kostnad
Mindre fleksibilitet i pacing og daglige justeringer
Faste gruppe datoer og reiseruter
Selv-guidet

Hvem det er for
Sterke, erfarne turgåere komfortable med lange hevedager
Selvsikre navigatører som bruker kart, GPX-spor og CAI-merker
De som er kjent med eksponering, steinras og kabel-assistert terreng
Turgåere som foretrekker fleksibilitet, uavhengighet, og tilpasset pacing
Fordeler
Full frihet til å justere tempo og daglig timeplan
Mer rimelig
Mulighet til å skreddersy hyttevalg, varianter og hviledager
En mer uavhengig, immersiv alpin opplevelse
Ulemper
Krever sterk fjellvurdering i dårlig vær
Mer planlegging (hytter, overføringer, timing)
Høyere ansvar for navigasjon og sikkerhet
Tidlig sesong snø eller stormer kan komplisere beslutninger
Hvordan komme til og fra Alta Via 2
Å starte og avslutte Alta Via 2 er enkelt, med Bressanone (Brixen) som den nordlige stien og Feltre som den sørlige endepunktet. Begge er godt forbundet med tog, regionale busser, og nærliggende flyplasser. Nedenfor er en praktisk oversikt over hvordan man når ruten og returnerer når turen er fullført.

Hvordan komme til starten (Bressanone / Brixen)
Innsbruck flyplass (INN), Østerrike
Avstand til Bressanone: ~85 km
Reisetid: ~1,5 timer med bil
Offentlig transport: Direkte tog fra Innsbruck til Bressanone (1t 20m). Dette er det raskeste og mest praktiske alternativet for å nå AV2-starten.
Venezia Marco Polo flyplass (VCE), Italia
Avstand til Bressanone: ~180 km
Reisetid: ~3 timer med bil
Offentlig transport: Buss til Mestre → Trenitalia tog til Bressanone (≈3,5–4 timer).
Treviso flyplass (TSF), Italia
Avstand til Bressanone: ~170 km
Reisetid: ~3 timer med bil
Offentlig transport: Buss til Treviso Centrale → tog til Bressanone med 1–2 forbindelser.

Tog- og busbilletter kan kjøpes på stasjoner, om bord (for noen busser), eller via mobilapper som:
Südtirolmobil:
Det viktigste nettverket for tog og busser i Sør-Tyrol. Nyttig for forbindelser til Bressanone og for lavdalruter.Dolomitibus:
Opererer over de sentrale og sørlige Dolomittene, betjener byer som Falcade, Agordo, og Feltre — nyttig for utganger nær Passo San Pellegrino eller på siste tilnærming til Feltre.Trenitalia:
Tilbyr langdistanse- og regionale togforbindelser som forbinder Venezia, Verona, Treviso, og Bolzano/Bressanone med videre forbindelser.Itabus:
Langdistanse buss tjenester som forbinder store italienske byer som Venezia, Verona, og Milano med byer over Veneto og Trentino regionene. Nyttig for budsjettvennlige overføringer når jernbanesjemaene er begrenset.ÖBB (Østerrikske jernbaner):
Tilbyr raske grenseoverskridende togforbindelser mellom Østerrike og Italia, inkludert direkte ruter til Innsbruck, Brenner/Brennero, og Bolzano/Bressanone — ideelt for reisende som flyr inn eller ut av Innsbruck.
Forlate fra slutten (Feltre)
Feltre er godt forbundet med tog og regionale busser, noe som gjør videre reise enkel etter å ha fullført den siste etappen.

Venezia Marco Polo flyplass (VCE)
Avstand: ~110 km
Reisetid: ~1 time 50 minutter med bil
Offentlig transport: Tog fra Feltre til Venezia Santa Lucia, deretter buss/vannbuss til flyplassen.
Treviso flyplass (TSF)
Avstand: ~80 km
Reisetid: ~1 time 20 minutter med bil
Offentlig transport: Tog til Treviso Centrale → shuttle til flyplassen.
Innsbruck flyplass (INN)
Avstand: ~220 km
Reisetid: ~3,5 timer med bil
Offentlig transport: Tog til Verona → Innsbruck (≈4–5 timer).
Private overføringer kan også arrangeres, bare gi oss beskjed hvis du trenger en!

Ofte stilte spørsmål
Trenger jeg tidligere turopplevelse for å fullføre Alta Via 2?
Ja. AV2 er en krevende alpin rute med bratte klatringer, utsatte traverser og kabel-assisterte seksjoner. Sterk fysisk form og tidligere fler-dagers fjellopplevelse er nødvendig.Kan nybegynnere gå Alta Via 2?
Ikke anbefalt. Nybegynnere bør vurdere Alta Via 1 eller andre mindre tekniske Dolomitt-ruter. AV2 krever selvtillit på steinras, hyller, og lange hevedager.Er via ferrata-utstyr obligatorisk?
Nei, men det kan være nyttig på utsatte punkter, spesielt rundt Passo delle Farangole. Selvsikre turgåere fullfører ofte AV2 uten det; andre kan foretrekke den ekstra sikkerheten.Kan jeg campe på Alta Via 2?
Vill camping er ikke tillatt i Dolomittene. AV2 er designet som en hytte-til-hytte reiserute som bruker rifugi for måltider og overnatting.Er hyttene vegetarvennlige?
De fleste rifugi tilbyr grunnleggende vegetariske alternativer, selv om menyer varierer. Å ta med noen supplerende snacks er en god idé hvis du er avhengig av spesifikke kostholdsbehov.Hvor lang er den lengste etappen?
De lengste dagene varierer vanligvis fra 19 til 21 km, med vedvarende høydegevinst eller nedstigning — spesielt dager 6, 7, og 13 av den klassiske reiseruten.Hva skal jeg gjøre hvis en storm nærmer seg?
Gå ned til den nærmeste rifugio eller beskyttet område og unngå rygger og kabelbeskyttet terreng. Ettermiddags tordenvær er vanlig; start tidlig for å redusere eksponering.Er det trygt å gå alene på Alta Via 2?
Ja for erfarne turgåere. Stiene er godt merkede og hyttene er hyppige, men solo turgåere må være spesielt forsiktige med vær, navigasjon, og utsatt terreng.Hvordan kommer jeg tilbake fra Feltre etter å ha fullført?
Feltre har utmerkede tog- og buss forbindelser til Venezia, Treviso, Verona, og Innsbruck. Å returnere til Bressanone er enkelt via regional jernbane.

Klar, ferdig, gå!
Alta Via 2 er en av Dolomittenes mest givende langdistanseruter, men planleggingen kan føles overveldende. Med teknisk terreng, variable fjellvær, og et komplekst nettverk av rifugi, må selv erfarne turgåere forberede seg nøye.
For førstegangsreisende i Dolomittene kan AV2 være utfordrende å navigere uavhengig, spesielt over utsatte pass eller i tidlig sesongforhold. Det er der vi kommer inn. Vi spesialiserer oss på å gjøre Dolomitt-eventyr sømløse og godt strukturerte.

Å bestille en tur med oss inkluderer:
Personlig ruteplanlegging basert på din form og erfaring
Hyttebooking assistanse
Reiselogistikk for ankomst og avreise
Detaljerte GPX-spor for hver etappe
Praktisk sti-informasjon og sikkerhetsråd
Støtte under turen hvis forholdene endres
Hvis du er usikker på hvor du skal begynne, sørg for å bestille en gratis konsultasjon for å la oss hjelpe deg med å planlegge din Alta Via 2 med selvtillit.
Uten problemer
Vi tar oss av reiseruter, overnatting og alt annet du foretrekker å slippe å ta deg av, slik at du kan nyte en bekymringsfri fottur.
Bestill med tillit
Vi er et finansielt beskyttet selskap, med full garanti og forsikring, slik at pengene dine er trygge og du kan reise trygt.
Prøvde og testede eventyr
Bare de beste hytte-til-hytte turene i Dolomittene, nøye utvalgt av vårt lokale team med inngående kunnskap om regionen.
Uslåelig støtte
Vår døgnåpne kundestøtte er der vi viser vår lidenskap, og gir deg en bedre opplevelse ved å gjøre ditt velvære til vår høyeste prioritet.


