Alta Via 2 Ultimate Guide — Etapper, Hytter og Ruter

Visste du at Alta Via 2 krysser over 160 kilometer med høyfjells-Dolomittterreng, og forbinder Puez–Odle, Sella, Marmolada, Pale di San Martino, og Bellunesi fjellkjeder — alt på en enkelt sammenhengende tur?

Denne ruten er en av Dolomittenes mest krevende, tekniske og naturskjønne langdistanseturer, som kombinerer eksponerte pass, røffe kalksteinsplatåer, og noen av regionens mest ikoniske alpine landskap.

Det er ingen tilfeldighet at Alta Via 2 ofte beskrives som den “klassiske alpine ruten” i Dolomittene — krevende nok for erfarne turgåere, belønnende nok til å rettferdiggjøre hvert steg.

Denne guiden gir deg en klar, praktisk oversikt over alt du trenger før du trår ut på stien, inkludert:

• Hva Alta Via 2 er og hvor utfordrende det egentlig er

• Beste tid for å gå, med en måned-for-måned oversikt

• Via ferrata-seksjoner og om du trenger utstyr

• Top høydepunkter langs ruten

• Vår anbefalte 14-dagers reiserute

• Hytter, pakking, mat & sikkerhetsgrunnlag

• Hvordan komme til og fra stien

• Guidede vs. selvguidede alternativer

• og mye mer...

Bruk denne guiden som ditt utgangspunkt for å planlegge en trygg, godt forberedt og minneverdig Alta Via 2-tur.

Hva er Alta Via 2?

• Total distanse: ~160 km

• Total høydeforskjell: ~11 000 opp og 11 000 ned

• Typisk varighet: 13–14 dager

• Antall etapper: 13 vandredager + ankomst/avreisedager

• Høyeste punkter: Forcella della Piza (2 534 m), Léch dl Dragon-platået (2 680 m), Passo delle Farangole (2 812 m)

• Tekniske seksjoner: Korte via ferrata eller faste kabelpassasjer

• Vanskelighetsgrad: Krevende — vedvarende høyde, eksponert terreng, variabelt vær

• Beste sesong: Slutten av juni til midten av september

Alta Via 2 Kart

Hvorfor gå på Alta Via 2?

Alta Via 2 er en 13–14-dagers høyde sti som krysser de sentrale og sørlige Dolomittene fra Bressanone til Feltre.

Ruten følger en stort sett kontinuerlig rygglinje, som knytter sammen store massiver som Puez–Odle, Sella, Marmolada, Pale di San Martino, og Bellunesi.

Terrenget er konsekvent bratt, steinete og eksponert, med flere seksjoner som krever sikkert fotfeste og sporadisk bruk av faste kabler. Alta Via 2 er kjent for sin konsekvent robuste profil. Etapper inkluderer ofte bratte oppstigninger, smale hyller, løs stein, og sporadiske korte via ferrata eller faste kabelpassasjer.

Været spiller en betydelig rolle i høyden, og flere seksjoner ligger over 2 000–2 500 meter i lengre perioder, noe som krever godt skjønn og solide fjellferdigheter. Dette gjør ruten ideell for turgåere som er komfortable med utfordrende alpine terreng og som ser etter et mer teknisk flerdagers eventyr i Dolomittene.

Trenger du et ferrata-sett?

Når et ferrata-sett er nyttig

• Passo delle Farangole (Dag 9): den mest eksponerte seksjonen; et nyttig sikkerhetsverktøy for mindre selvsikre turgåere.

• Tidlig sesongforhold: snøflekker eller isete plater kan øke risikoen på ellers moderate kabler.

• Vått vær: kalkstein blir ekstremt glatt etter stormer, noe som gjør klippbeskyttelse betryggende.

Når et ferrata-sett er valgfritt

• Erfarne turgåere som er komfortable på bratt, steinete grunn og har god balanse på løs stein.

• Tørre, stabile værvinduer der kabelseksjoner fungerer mer som håndtak enn sikkerhetsfunksjoner.

• Puez–Odle og Pisciadù-segmenter, som er korte og håndterbare for selvsikre turgåere uten utstyr.

Et komplett ferrata-sett legger vekt, så turgåere bør balansere sikkerhet med effektivitet. De som er kjent med eksponert terreng vil fullføre AV2 uten det, mens andre kan sette pris på den psykologiske og praktiske sikkerheten ved å klippe inn i kablene på nøkkelpunkter.

Via Ferrata-seksjoner på veien

Alta Via 2 inkluderer et lite antall korte, men eksponerte kabelbeskyttede passasjer. Dette er ikke fullstendige via ferrata-ruter, men de krever sikkert fotfeste, komfort med høyde, og oppmerksomhet på værforhold.

• Forcella della Roa (Puez–Odle, Dag 4) – Bratte kalksteinstapper og korte faste kabler som markerer det første tekniske punktet på stien.

• Val Setus-nedstigning (Sella / Pisciadù, Dag 5) – Løs stein og kabelassisterte plater på en bratt nedstigning mot Pisciadù-bassenget.

• Passo delle Farangole (Pale di San Martino, Dag 9) – Den mest krevende seksjonen: eksponerte hyller, skorsteiner, og flere kabellengder.

Sesongmessige forhold påvirker vanskelighetsgraden av disse passasjene. Tidlig sommer bringer ofte vedvarende snø i daler, mens ettermiddagsstormer i juli og august kan gjøre kalkstein ekstremt glatt. Turgåere bør vurdere værvinduene nøye, spesielt på dager som involverer eksponerte traverser.

Det finnes begrensede alternativer rundt disse tekniske punktene. Selv om noen varianter unngår korte kabelsegmenter, finnes det ingen fullstendig omvei for standardruten over Farangole. Mindre erfarne turgåere kan foretrekke å bære et lett ferrata-sett for ekstra sikkerhet.

Ruteplanlegging er fortsatt essensiell. Start tidlig på dager som involverer høye passer, unngå kabelseksjoner under ustabilt vær, og forvent raske endringer når du er over 2 000–2 500 meter. Hytter langs ruten gir pålitelig informasjon om forholdene hver morgen.

Alta Via 2 vs Alta Via 1

Alta Via 2 og Alta Via 1 følger lignende nord-sør-linjer gjennom Dolomittene, men deres karakter er betydelig forskjellig. De viktigste forskjellene involverer terreng, eksponering og nivået av alpine erfaring som kreves.

Alta Via 2 er det mer robuste og tekniske alternativet, ideelt for turgåere som er komfortable på eksponert, høyde terreng. Alta Via 1 forblir den mer tilgjengelige langdistanse traversen, som tilbyr en klassisk Dolomittene-opplevelse med færre tekniske krav.

Når skal man gå?

Alta Via 2 er en høyde rute, og forholdene endres raskt gjennom sesongen. Den beste tiden å gå avhenger av snøforhold, hytte tilgjengelighet, og din komfort på eksponert, teknisk terreng. Fordi ruten inkluderer bratte passer og kabelbeskyttede seksjoner, vil valg av riktig måned direkte påvirke sikkerhet og vanskelighetsgrad.

Sesonger i et nøtteskall:

• Vår (april–juni): Lavere stier tiner, men snø forblir over 2 200–2 400 m til slutten av juni. Temperaturene varierer fra 5–15°C, med kalde netter i høyden

• Sommer (juli–september): Den hovedfottursesongen med fullt åpne stier, lange dager, og stabile morgener. Typiske temperaturer er 10–25°C, selv om ryggene kan falle under 5°C i stormer

• Høst (september–oktober): Kjøligere, roligere forhold med klar luft og tidlig sesongfarge. Dagtidstemperaturer varierer fra 5–18°C, med fryse netter vanlig over 2 000 m

• Vinter (november–mars): Høye ruter er ikke fottbare, med dyp snø, is, og stengte hytter. Temperaturene varierer fra –10 til 5°C, ofte kaldere under stormer eller på eksponerte passer

Høysesong: Sommer (slutten av juni til september)

Dette er det primære vinduet for å fullføre Alta Via 2. Innen slutten av juni begynner de fleste høye passer å bli klare, rifugi åpner, og ruten blir fullt tilgjengelig. Juli og august tilbyr det mest forutsigbare været, selv om ettermiddagsstormer fortsatt er vanlige.

Hvorfor sommer er ideell:

• De fleste høye passer er snøfrie, inkludert Forcella della Roa, Val Setus, og Passo delle Farangole

• Pålitelige hytte tilgang langs alle etapper

• Typiske temperaturer: 10°C–20°C på 2 000–2 500 m

• Lang dagslys timer for vedvarende hevedager

• Beste generelle forhold for teknisk, eksponert terreng

Sommer gir det tryggeste og mest fleksible miljøet for å fullføre hele AV2-ruten.

Høst (september til tidlig oktober)

Tidlig høst er en av de mest naturskjønne tidene å gå. Temperaturene kjøles ned, synligheten forbedres, og folkemengdene blir betydelig tynnere. Imidlertid kan høye passer oppleve tidlig snø, og hytter begynner å stenge fra slutten av september.

Hvorfor høsten fungerer godt:

• Kjøligere vær ideelt for lange oppstigninger

• Færre turgåere og roligere stier

• Klar, frisk luft forbedrer synligheten på høye rygg

• Typiske temperaturer: 5°C–15°C i høyden, med netter som faller nær eller under frysepunktet

Sjekk hytte stengingsdatoer nøye; flere rifugi stenger innen slutten av september, noe som begrenser fleksibiliteten i reiseruten.

Vår (mai til slutten av juni)

Vår er generelt ikke egnet for Alta Via 2. Høye passer forblir snødekte, kabelbeskyttede seksjoner blir farlige, og mange hytter forblir stengt. Lavere daler åpner tidligere, men den viktigste AV2-korridoren forblir blokkert langt inn i juni.

Hvorfor våren er begrenset for AV2:

• Dyp snø vedvarer på bratte passer og daler

• Hytter åpner først i midten–slutten av juni

• Vått fjell, smeltevann, og isete plater øker risikoen

• Typiske temperaturer: 5°C–18°C avhengig av høyde, med kalde morgener og høy sannsynlighet for snø over 2 000 m

Vår er ideell for dalfotturer, men ikke for det tekniske terrenget til AV2.

Vinter (november til april)

Alta Via 2 er ikke fottbar om vinteren. Snø, is, stengte hytter, skredfare, og ekstrem eksponering gjør ruten usikker og logistisk umulig. Vinteren er forbeholdt ski og snesko i lavere daler.

Hvorfor vinter ikke er egnet:

• Alle høye passer er snødekte eller skredutsatte

• Ekstremt vær og veldig korte dagslys timer

• Typiske temperaturer: –10°C til +5°C i høyden, med alvorlig vindkjøling

• Ingen hytte tilgang langs ruten

Vinteren i Dolomittene er vakker, men den er ikke kompatibel med Alta Via 2. Sjekk ut vårt ski-tilbud i Dolomittene i stedet!

Holde seg oppdatert om været

Været i Dolomittene endrer seg raskt, spesielt over 2 000 meter. Selv i høysesongen kan ettermiddagsstormer utvikle seg plutselig og gjøre eksponerte kabelseksjoner farlige. Start tidlig hver dag og sjekk værmeldingen før du forplikter deg til lange etapper.

Pålitelige værressurser:

• Vær Sør-Tyrol (offisiell meteorologisk tjeneste)

• Fjellspecifikke værmeldinger for Dolomittene

• Daglige oppdateringer fra din neste rifugi før avreise

Vil du vite mer om været i Dolomittene generelt? Konsulter vår guide om fotturer i Dolomittene!

Hvor å bo: Rifugier på veien

Fordi AV2 krysser flere isolerte massiver, er reservasjoner essensielle—spesielt fra juli til slutten av august. Mange hytter blir fullbooket uker i forveien, og et depositum kreves ofte i høysesongen.

Beste hytter langs stien

Når åpner fjellhyttene?

• De fleste rifugi langs Alta Via 2 opererer fra midten av juni til slutten av september, avhengig av snøforholdene

• Høyere hytter (over 2 300–2 500 m) åpner ofte senere i juni og kan stenge tidligere i september

• Store snøfall sent på våren kan forsinke åpningstidene på Puez-, Sella- og Pale di San Martino-delene

• Tidlige høststormer kan noen ganger utløse tidlige stengninger for hytter i de sørlige Bellunesi-fjellene

• Eksakte dager varierer fra hytte til hytte, så det er viktig å sjekke gjeldende sesongplaner når man planlegger

Topphøydepunkter på AV2

Alta Via 2 krysser noen av de mest slående landskapene i Dolomittene, fra høye platåer til isbreutsiktspunkter og avsidesliggende kalksteinsmassiver. Disse høydepunktene fanger variasjonen og karakteren til ruten.

Vår anbefalte Alta Via 2 reiserute

Denne 14-dagers reiseruten følger den klassiske Alta Via 2-linjen fra Bressanone til Feltre, med hytteavstand og daglig høyde som gjør at ruten føles krevende, men håndterbar for spreke turgåere. Avstander og høyder er omtrentlige og kan variere noe avhengig av nøyaktige hytteplasseringer og valgte varianter.

Dag 1 – Ankomst i Bressanone

Sett deg inn i Bressanone, en historisk by ved den nordlige inngangen til Alta Via 2. Bruk ettermiddagen til å utforske det gamle sentrum, sjekke utstyret og kjøpe inn de siste forsyningene før du drar inn i fjellene.

Dag 2 – Bressanone → Rifugio Plose

Stien stiger fra dalen mot St. Andrea, og fortsetter deretter oppover skråningene av Plose. Du kan forkorte oppstigningen ved å bruke taubanen, eller gå hele veien for en solid første dag. Når du får høyde, åpner utsikten seg over Eisack-dalen og de nordlige Dolomittene.

• Avstand: ~7 km

• Høyde: +900 m

• Terreng: Skogsstier, gårdsveier, deretter åpne alpine enger

Dag 3 – Rifugio Plose → Rifugio Genova

Fra Plose-kammen går ruten mot Rodella-passet og foten av Sass de Putia. En jevn stigning fører til Forcella della Pütia, etterfulgt av en tverr og mild nedstigning til det panoramiske bassenget rundt Rifugio Genova.

• Avstand: ~13 km

• Høyde: +550 m / –700 m

• Terreng: Ujevn alpine stier, steinete seksjoner, korte bratte stigninger

Dag 4 – Rifugio Genova → Rifugio Puez

Dagen starter på lett terreng før stien svinger sørover langs skråningene av Puez–Odle-gruppen. En stigning til Furcia de Medalges og deretter til Forcella della Roa tar deg inn på mer teknisk grunn med korte kabelbeskyttede seksjoner. Ruten krysser deretter platået mot Rifugio Puez.

• Avstand: ~10 km

• Høyde: +750 m / –580 m

• Terreng: Steinete pass, smale tverrsnitt, korte faste kabler, høyt platå

Dag 5 – Rifugio Puez → Rifugio Pisciadù

Du krysser det åpne Puez-platået og går ned mot Passo Gardena, forbi Lech de Crespeina og bratte steinras. Fra passet fører en brattere stigning på steinete grunn inn i bassenget av Rifugio Pisciadù, som ligger over en liten innsjø.

• Avstand: ~10 km

• Høyde: +750 m / –630 m

• Terreng: Høyt platå, bratte steinete stigninger og nedstigninger, kabelassisterte seksjoner

Dag 6 – Rifugio Pisciadù → Rifugio Castiglioni Marmolada

Ruten krysser Sella-massivet, krysser Altiplano del Sella og passerer nær Piz Boè før den går ned mot Passo Pordoi. En lang kontur på Viel dal Pan-stien gir kontinuerlige utsikter til Marmolada og fører til hytta nær innsjøen Fedaia.

• Avstand: ~16 km

• Høyde: +1,000 m / –1,600 m

• Terreng: Steinete platåer, valgfrie toppavstikkere, lang nedstigning på grus og sti

Dag 7 – Rifugio Castiglioni Marmolada → Passo San Pellegrino

En lang etappe starter med en nedstigning mot Malga Ciapela, med mulighet for å forkorte veistrekningen med buss. Derfra stiger ruten gjennom skog og åpne beitemarker mot Forcella Rossa og San Pellegrino-området, med brede utsikter til Marmolada og de omkringliggende fjellene.

• Avstand: ~21 km

• Høyde: +1,100 m / –1,250 m

• Terreng: Blandede asfalterte tilnærminger, skogsstier og vedvarende alpine stigninger/nedstigninger

Dag 8 – Passo San Pellegrino → Rifugio Volpi al Mulaz

Stien stiger gjennom gresskledde skråninger til høye beitemarker nær "De høye sigøynernes" enger, deretter krysser den mot Veneggia-passet. En serie rygger og korte stigninger fører inn i hjertet av Pale di San Martino, og avslutter ved den spektakulært plasserte Rifugio Volpi al Mulaz.

• Avstand: ~13 km

• Høyde: +1,100 m / –460 m

• Terreng: Gressete og steinete stier, bratte stigninger, noen kabelbeskyttede seksjoner

Dag 9 – Rifugio Volpi al Mulaz → Rifugio Rosetta

En bratt oppstigning til Mulaz-passet og videre til Passo delle Farangole gjør dette til en av de mest tekniske dagene på AV2, med flere eksponerte, kabelutstyrte passasjer. Etter å ha krysset høydepunktet, går ruten ned gjennom den dramatiske Val delle Comelle og avslutter med en siste stigning til Rifugio Rosetta.

• Avstand: ~7 km

• Høyde: +750 m / –750 m

• Terreng: Bratt steinras, chimneys, eksponerte hyller, deretter lang nedstigning på steinete terreng

Dag 10 – Rifugio Rosetta → Rifugio Treviso

Dagen begynner med en nedstigning til Val di Roda, etterfulgt av en stigning til Col delle Fede og et kryss med en kabelutstyrt sti mot Passo di Ball. Derfra passerer ruten nær Rifugio Pradidali og fortsetter over Passo delle Lede før en lang nedstigning til Canali-dalen og Rifugio Treviso.

• Avstand: ~13 km

• Høyde: +800 m / –1,800 m

• Terreng: Steinete stier, stiger og kabler på steder, deretter lang skogsnedstigning

Dag 11 – Rifugio Treviso → Rifugio Cereda

En roligere etappe fører sørover gjennom sparsom skog og åpne skråninger, og stiger gradvis mot Forcella d’Oltro. Etter passet fører en vedvarende nedstigning tilbake til trelinjen og avslutter ved Passo Cereda.

• Avstand: ~8 km

• Høyde: +700 m / –1,000 m

• Terreng: Skogsstier, jevn stigning til en gresskledd pass, lang nedstigning på blandet sti

Dag 12 – Rifugio Cereda → Rifugio Boz

Ruten følger en mindre vei mot Padretermo, deretter svinger den inn i en kløft og stiger jevnt til Comedon-passet. Etter å ha falt til Piano della Regina, fortsetter den via Bivacco Feltre–Bodo og under veggene til Sass de Mura før den når Rifugio Boz.

• Avstand: ~13 km

• Høyde: +1,250 m / –900 m

• Terreng: Bratt kløftsti, smale tverrsnitt, avsides høye beitemarker og rygger

Dag 13 – Rifugio Boz → Croce d’Aune / Feltre

Den siste fjelletappen krysser Passo Finestra og rullende terreng over Feltrino-dalen, forbi landemerker som Piazza del Diavolo og Rifugio Dal Piaz. En lang nedstigning fører til Passo Croce d’Aune, hvor du kan ta buss eller transport ned til Feltre.

• Avstand: ~19 km

• Høyde: +900 m / –1,600 m

• Terreng: Høye balkongstier, blandet skog, og en lang siste nedstigning på sti og vei

Dag 14 – Avreise fra Feltre

Bruk morgenen til å utforske Feltres historiske sentrum, med sine renessansepalasser og utsikt fra høyden over dalen. Avhengig av videre reiseplaner, kan du ta tog eller privat transport til Venezia, Innsbruck eller andre regionale knutepunkter.

Opplev denne reiseruten på vår tur:

Hvorfor denne turen?

Denne reiseruten følger den klassiske 14-dagers strukturen, som balanserer utfordrende høyde med praktisk hytteplassering og trygg timing over de tekniske passene. Den unngår unødvendige varianter samtidig som den beholder de mest naturskjønne og karakterdefinerende delene av AV2-ruten.

Tempoet tillater jevn fremgang over fem store Dolomitt-grupper uten å overbelaste noen enkelt dag, noe som gjør reisen krevende, men oppnåelig for spreke turgåere.

Hvem er det for?

Alta Via 2 passer for turgåere med solid alpin erfaring som føler seg komfortable på bratt, steinete terreng og kabelbeskyttede pass. Dagshevingene er vedvarende, og flere etapper involverer smale hyller, løs stein og korte via ferrata-segmenter.

Det er ideelt for sterke, sikre turgåere som har fullført andre flerdagers fjellruter og ønsker en mer teknisk traversering over Dolomittene.

Nord-Sør vs. Sør-Nord

De fleste turgåere velger å gå AV2 fra nord til sør. Her er hvorfor:

Den tradisjonelle retningen begynner i Bressanone og avsluttes i Feltre, noe som gir turgåere en gradvis oppvarming før de går inn i de mer tekniske delene. Høyden bygger seg jevnt opp gjennom Puez–Odle- og Sella-gruppene, som gir tid til å tilpasse seg før det krevende terrenget i Pale di San Martino og de avsides Bellunesi.

Hva med omvendt?

Den omvendte retningen er mulig, men den fokuserer på de bratteste og mest tekniske etappene, inkludert Passo delle Farangole og de lange klatringene rundt Mulaz. Dagslogistikken blir litt mindre intuitiv, og tidlig sesongsnø på sørlige pass kan komplisere de første dagene.

Vær, lys og psykologisk flyt

Nord-sør passer generelt bedre med sommerens værmønstre, og gir mer stabile morgener for høye pass og gunstig sollys på nøkkeltraverser. Det gir også en naturlig psykologisk progresjon: landskapet blir gradvis villere og mer dramatisk, kulminerende i Pale di San Martino og Bellunesi før det går ned til Feltre.

Hva å pakke

Alta Via 2 er en høyde-hytte-rute, så pakking fokuserer på lette lag, værbeskyttelse og essensielle sikkerhetsartikler i stedet for full campingutstyr. En godt optimalisert sekk vil gjøre lange klatringer og tekniske seksjoner betydelig mer håndterbare.

Kjerneklær

• Fukttransporterende baselag (kort- og langermet)

• Mellomlag fleece eller lett isolert jakke for kjølige morgener og kvelder

• Vanntett skalljakke og bukser med solid hette og tapede sømmer

• Konvertible turbukser eller shorts pluss lette termiske tights for kaldere dager

• Ekstra sokker (merino eller syntetisk, 3–4 par) og lette hansker + lue

Fottøy

• Robuste tursko med god ankelstøtte og godt grep (B1/B1.5 kategori fungerer godt)

• Lettere campingsko eller sandaler for hyttene for å hvile føttene

• Valgfritt: gamasjer for tidlig sesongsnø eller løs stein

Teknisk & Sikkerhetsutstyr

• Justerbare trekkingstaver for bratte opp- og nedstigninger

• Hjelm (anbefales for områder med steinras og kabelseksjoner)

• Ferrata-sett og klatresele hvis du planlegger å klippe inn i kabler på utsatte pass, ellers bør et sett med karabiner være tilstrekkelig

• Hodelykt med ekstra batterier, liten førstehjelpspakke, og nødteppe

Hydrering, navigasjon & diverse

• 2–3 liter vannkapasitet (flasker eller drikkeblære)

• Høykaloriske snacks for lange etapper mellom hyttene (også tilgjengelig på noen hytter)

• Papirkart + kompass og/eller GPS-app med offline kart

• Powerbank for å holde enhetene i gang mellom rifugiene

• Solforsikring: solbriller, caps, og høy-SPF solkrem

• Lett soveposeforing

• Ørepropper

• Liten vaskepakke

• Kontanter for betaling

Vektretningslinjer

For de fleste turgåere fungerer et mål på 8–10 kg total pakkvekt (uten vann) bra på Alta Via 2. Å holde seg innenfor dette området gjør lange klatringer og tekniske seksjoner håndterbare samtidig som alle sikkerhetsessensielle dekkes.

Prøv å unngå duplikatklær og tunge "bare i tilfelle"-artikler. Prioriter allsidige lag som tørker raskt og kan kombineres for kaldere forhold. Hvis du velger å ta med et ferrata-sett og hjelm, se etter lette modeller og kompensere ved å kutte ned på ikke-essensielt utstyr annet sted i sekken.

Mat, vann & påfyll

Mat- og vannplanlegging på Alta Via 2 er enkel, men høyere, avsides deler krever oppmerksomhet. Hytte-tjenester dekker de fleste behov, men lange dager og utsatt terreng betyr at du bør håndtere hydrering og snacks nøye.

1. Måltider i fjellhyttene: Rifugi serverer middag, frokost og ofte pakker lunsjer. Middagene er vanligvis flerretters alpine måltider; frokostene er enkle, men pålitelige. De fleste hytter aksepterer kostholdsjusteringer, men vegetariske alternativer varierer, så det er smart å sjekke på forhånd eller ta med supplerende varer.

2. Vann tilgjengelighet: Ta med 2–3 liter kapasitet per dag. Vannkilder finnes ved hyttene og av og til ved daler eller bekker, men mange høye seksjoner — spesielt rundt Pisciadù, Sella og Pale di San Martino — tilbyr ingen påfyll i flere timer. Begynn alltid dagen med fulle flasker.

3. Lunch & Snacks på stien: For lange etapper kan hyttene forberede panini, frukt og energirike varer. Det er lurt å pakke lette, høykaloriske snacks som nøtter, barer eller tørket frukt for bratte, kontinuerlige klatringer. Mange etapper har ingen fasiliteter underveis, så selvforsyning er nøkkelen.

4. Hvor å fylle på: Bressanone og Feltre er de eneste byene med full påfylling på standard AV2. Små butikker eller fasiliteter finnes nær Passo Pordoi og noen ganger ved San Pellegrino, men utvalget er begrenset. Planlegg å ta med flere dager med snacks og/eller stole på hyttene for hovedmåltider og snacks.

Navigasjon & Sikkerhet

Navigering av Alta Via 2 er generelt enkel takket være godt etablerte, konsekvent merkede stier, men det alpine miljøet krever oppmerksomhet, forberedelse og pålitelige verktøy. Å forstå Dolomittenes stisystem og de spesifikke risikoene ved AV2 vil gjøre ruten betydelig tryggere og mer hyggelig.

Navigering av Alta Via 2

Ruten er merket med røde og hvite CAI-striper, malt på steiner, trær og stolper. Disse markørene guider deg gjennom skoger, steinras, høye platåer og utsatte pass.

• Røde & hvite merkinger: Det standard CAI-symbolet som brukes over hele Dolomittene. Stinummer (f.eks. "2") vises ofte ved siden av stripene.

• Stinummer: Alta Via 2 følger bestemte CAI-stier. Nummeret "2" vises på veikryss-skilt og malte veimerker langs ruten.

• Stiskilt: Tre- eller metalskilt markerer store kryss og peker mot rifugi, pass og tilknyttede stier.

Alta Via 2 holder seg for det meste på tydelig definerte stier, men tåke, sen-sesongsnø og steinete terreng kan gjøre markørene vanskelige å se. Av denne grunn, er navigasjonsverktøy essensielle! Se vår Dolomitt turguide for flere retningslinjer.

Sikkerhetstips for Alta Via 2

1. Været endrer seg raskt

Dolomittene er kjent for plutselige værskift, spesielt midt på sommeren.

• Ettermiddags tordenvær er vanlig fra juli til august

• Temperaturene faller raskt over 2 000–2 500 m

• Skyer og tåke kan redusere sikten på Puez, Sella og Rosetta-platåene.

• Kontroller alltid værmeldinger for Arabba, Cortina, Val Gardena eller Pale di San Martino.

Ta med et vanntett lag selv på tilsynelatende stabile dager.

2. Tidlig sesongsnø er vanlig

Snøfelt kan forbli på bratte pass til slutten av juni, noe som påvirker:

• Forcella della Roa

• Val Setus

• Passo delle Farangole

• Høye traverser i Pale di San Martino

Hvis du går i juni → forvent snø, isplater og potensielt stengte eller endrede etapper.

3. Vær ærlig om vanskelighetsgraden

Alta Via 2 er krevende og inkluderer:

• Løs stein

• Bratte opp- og nedstigninger

• Smale balkongstier

• Kabelbeskyttede seksjoner

Velg AV2 kun hvis du er komfortabel med eksponering og hele dager med alpine anstrengelser.

4. Stiene er godt merkede — men ta med navigasjon

Markørene er utmerkede, men:

• Tåke kan gjøre Puez og Rosetta platåene desorienterende

• Steinhauger og maling kan blande seg inn i blek kalkstein

• Telefonbatterier tømmes raskere i høyden

Sørg for å laste ned alle GPX-ruter, og ta med en bærbar batteri og papirkart som backup.

5. Rifugi opererer sesongmessig

De fleste Alta Via 2 hytter åpner midten av juni til slutten av september.

Utenfor dette vinduet:

• Ingen mat

• Ingen vann

• Ingen oppvarming

• Ingen nødskjul

Alle hytte-til-hytte reiseruter på AV2 må planlegges innen driftsesongen.

6. Kabelseksjoner krever selvtillit

Alta Via 2 inkluderer tre eksponerte kabelassisterte seksjoner:

• Forcella della Roa

• Val Setus

• Passo delle Farangole

Hvis du ikke er trygg på bratt stein eller smale hyller, unngå dårlig vær og vurder å ta med et lett ferrata-sett eller i det minste et sett med karabiner for å feste deg til kablene.

7. Nødetater & Kontakter

Hvis noe går galt, er det avgjørende å handle raskt og vite hvem du skal ringe.

• Generelt nødnummer: 112 (EU-bredt)

• Fjellredning (Aiut Alpin Dolomites): +39 0471 797171

• Søk ly i den nærmeste hytten hvis stormer eller dårlig sikt utvikler seg.

• Kommet bort? S.T.O.P.

8. Trenger jeg en guide?

En guide er nyttig hvis:

• Du har begrenset alpin erfaring

• Du går i juni eller tidlig oktober

• Du vil inkludere valgfrie via ferrata-seksjoner

• Du foretrekker å overlate navigasjon og sikkerhetsbeslutninger til noen andre

Guider er ikke påkrevd for de fleste turgåere, men de kan betydelig redusere risiko og stress i blandede forhold.

Guidet vs. Selv-guidet

Alta Via 2 er en av Dolomittenes mer tekniske traverser, så valget mellom en guidet eller selv-guidet tur avhenger i stor grad av din alpine erfaring, selvtillit på utsatt terreng, og komfort med navigasjon og logistikk. Vi tilbyr både guidede turer og selv-guidede alternativer og hver gir en givende opplevelse — nøkkelen er å velge den som passer ditt ferdighetsnivå.

Guidet

Hvem det er for

• Turgåere med begrenset alpin erfaring

• De som ikke er kjent med via ferrata-utstyr eller utsatt terreng

• Turgåere tidlig i sesongen (juni) eller noen som er bekymret for snøforhold

• Reisende som foretrekker å fokusere utelukkende på turen mens logistikk, sikkerhet og beslutningstaking håndteres av en profesjonell

Fordeler

• Ekspertveiledning gjennom tekniske og utsatte seksjoner

• Sanntidsbeslutninger basert på vær og forhold

• Økt sikkerhet på kabelbeskyttede pass og tidlige snøfelt

• Ingen navigasjonsstress; guiden håndterer rute-finning

Ulemper

• Høyere kostnad

• Mindretall fleksibilitet i tempo og daglige justeringer

• Faste gruppe datoer og reiseruter

Selv-guidet

Hvem det er for

• Sterke, erfarne turgåere som er komfortable med lange høyde-dager

• Selvsikre navigatører som bruker kart, GPX-spor og CAI-markeringer

• De som er kjent med eksponering, steinras og kabel-assistert terreng

• Turgåere som foretrekker fleksibilitet, uavhengighet og tilpasset tempo

Fordeler

• Full frihet til å justere tempo og daglig timeplan

• Mer rimelig

• Mulighet til å skreddersy hyttevalg, varianter og hviledager

• En mer uavhengig, immersiv alpin opplevelse

Ulemper

• Krever sterk fjellvurdering i dårlig vær

• Mer planlegging (hytter, overføringer, timing)

• Høyere ansvar for navigasjon og sikkerhet

• Tidlig sesongsnø eller stormer kan komplisere beslutninger

Hvordan komme til og fra Alta Via 2

Å starte og avslutte Alta Via 2 er enkelt, med Bressanone (Brixen) som den nordlige stien og Feltre som den sørlige endepunktet. Begge er godt tilknyttet med tog, regionale busser og nærliggende flyplasser. Nedenfor er en praktisk oversikt over hvordan man kommer til ruten og returnerer når turen er fullført.

Komme til starten (Bressanone / Brixen)

Innsbruck flyplass (INN), Østerrike

• Avstand til Bressanone: ~85 km

• Reisetid: ~1,5 timer med bil

• Offentlig transport: Direkte tog fra Innsbruck til Bressanone (1t 20m). Dette er det raskeste og mest praktiske alternativet for å nå AV2-starten.

Venezia Marco Polo flyplass (VCE), Italia

• Avstand til Bressanone: ~180 km

• Reisetid: ~3 timer med bil

• Offentlig transport: Buss til Mestre → Trenitalia-tog til Bressanone (≈3,5–4 timer).

Treviso flyplass (TSF), Italia

• Avstand til Bressanone: ~170 km

• Reisetid: ~3 timer med bil

• Offentlig transport: Buss til Treviso Centrale → tog til Bressanone med 1–2 forbindelser.

Tog- og busbilletter kan kjøpes på stasjoner, ombord (for noen busser), eller via mobilapper som:

• Südtirolmobil:
  Det viktigste nettverket for tog og busser i Sør-Tyrol. Nyttig for forbindelser til Bressanone og for lavlandsruter.

• Dolomitibus:
  Opererer over de sentrale og sørlige Dolomittene, betjener byer som Falcade, Agordo og Feltre — nyttig for utganger nær Passo San Pellegrino eller på den siste tilnærmingen til Feltre.

• Trenitalia:
  Tilbyr langdistanse- og regionale togforbindelser som knytter Venezia, Verona, Treviso og Bolzano/Bressanone med videre forbindelser.

• Itabus:
  Langdistanse buss tjenester som forbinder store italienske byer som Venezia, Verona og Milano med byer over Veneto og Trentino-regionene. Nyttig for budsjettvennlige overføringer når jernbanesjemaene er begrenset.

• ÖBB (Østerrikske jernbaner):
  Tilbyr raske grenseoverskridende togforbindelser mellom Østerrike og Italia, inkludert direkte ruter til Innsbruck, Brenner/Brennero, og Bolzano/Bressanone — ideelt for reisende som flyr inn eller ut av Innsbruck.

Forlate fra slutten (Feltre)

Feltre er godt tilknyttet med tog og regionale busser, noe som gjør videre reise enkelt etter å ha fullført den siste etappen.

Venezia Marco Polo flyplass (VCE)

• Avstand: ~110 km

• Reisetid: ~1 time 50 minutter med bil

• Offentlig transport: Tog fra Feltre til Venezia Santa Lucia, deretter buss/vannbuss til flyplassen.

Treviso flyplass (TSF)

• Avstand: ~80 km

• Reisetid: ~1 time 20 minutter med bil

• Offentlig transport: Tog til Treviso Centrale → shuttle til flyplassen.

Innsbruck flyplass (INN)

• Avstand: ~220 km

• Reisetid: ~3,5 timer med bil

• Offentlig transport: Tog til Verona → Innsbruck (≈4–5 timer).

Private overføringer kan også ordnes, bare gi oss beskjed hvis du trenger en!

Ofte stilte spørsmål

1. Trenger jeg tidligere turopplevelse for å fullføre Alta Via 2?
   
   Ja. AV2 er en krevende alpin rute med bratte klatringer, utsatte traverser og kabelassisterte seksjoner. Sterk kondisjon og tidligere flerdagers fjellerfaring er nødvendig.

2. Kan nybegynnere gå Alta Via 2?
   
   Ikke anbefalt. Nybegynnere bør vurdere Alta Via 1 eller andre mindre tekniske Dolomitt-ruter. AV2 krever selvtillit på steinras, hyller og lange høyde-dager.

3. Er via ferrata-utstyr obligatorisk?
   
   Nei, men det kan være nyttig på utsatte punkter, spesielt rundt Passo delle Farangole. Selvsikre turgåere fullfører ofte AV2 uten det; andre kan foretrekke den ekstra sikkerheten.

4. Kan jeg campe på Alta Via 2?
   
   Vill camping er ikke tillatt i Dolomittene. AV2 er designet som en hytte-til-hytte reiserute som bruker rifugi for måltider og overnatting.

5. Er hyttene vegetarvennlige?
   
   De fleste rifugi tilbyr grunnleggende vegetariske alternativer, selv om menyer varierer. Det er en god idé å ta med noen supplerende snacks hvis du er avhengig av spesifikke kostholdsbehov.

6. Hvor lang er den lengste etappen?
   
   De lengste dagene varierer vanligvis fra 19 til 21 km, med vedvarende høydegevinst eller nedgang — spesielt dager 6, 7 og 13 av den klassiske reiseruten.

7. Hva skal jeg gjøre hvis en storm nærmer seg?
   
   Gå ned til den nærmeste rifugio eller beskyttet område og unngå rygger og kabelbeskyttet terreng. Ettermiddags tordenvær er vanlig; start tidlig for å redusere eksponeringen.

8. Er det trygt å gå alene på Alta Via 2?
   
   Ja for erfarne turgåere. Stiene er godt merkede og hyttene er hyppige, men solo turgåere må være spesielt forsiktige med vær, navigasjon og utsatt terreng.

9. Hvordan kommer jeg tilbake fra Feltre etter å ha fullført?
   
   Feltre har utmerkede tog- og buss forbindelser til Venezia, Treviso, Verona og Innsbruck. Å returnere til Bressanone er enkelt via regional jernbane.

Klar, klar, gå!

Alta Via 2 er en av Dolomittenes mest givende langdistanseruter, men planleggingen kan føles overveldende. Med teknisk terreng, variable fjellvær, og et komplekst nettverk av rifugi, trenger selv erfarne turgåere å forberede seg nøye.

For førstegangsturgåere i Dolomittene kan AV2 være utfordrende å navigere uavhengig, spesielt over utsatte pass eller i tidlige sesongforhold. Det er her vi kommer inn. Vi spesialiserer oss på å gjøre Dolomitt-eventyr sømløse og godt strukturerte.

Å bestille en tur med oss inkluderer:

• Personlig ruteplanlegging basert på din kondisjon og erfaring

• Hyttebookingassistanse

• Reiselogistikk for ankomst og avreise

• Detaljerte GPX-spor for hver etappe

• Praktisk stiinformasjon og sikkerhetsråd

• Støtte under turen hvis forholdene endres

Hvis du er usikker på hvor du skal starte, sørg for å bestille en gratis konsultasjon for å la oss hjelpe deg med å planlegge din Alta Via 2 med selvtillit.